Naboloven § 11 regulerer de tilfeller hvor man har bygget noe som ulovlig står på deler av naboeiendommen. Mer spesifikt bestemmes det hvilke krav den aktuelle nabo har i slike tilfeller.
§ 11. Hus eller anna byggverk som ulovleg står såleis at noko av det er inne på granneeigedom, har grannen krav på vert bortteke eller retta opp. I tilfelle då dette kom til å valda så store utlegg eller tap elles at det klårt stod i mishøve til gagnet, og det ikkje er noko nemnande å leggja eigaren av byggverket til last, kan det gjerast unnatak frå rettingsskyldnaden mot at grannen får vederlag som ikkje må setjast mindre enn skaden eller ulempa.
Var byggverket frå fyrst av sett ulovleg inn på granneeigedom, må vederlaget for rett til å ha det ståande til vanleg ikkje setjast mindre enn vinninga av innpåbygginga.
Vert byggverket retta oppatt eller flytt eller går det til grunne, fell retten over granneeigedomen bort.
Første ledd
Første ledd første punktum angir utgangspunktet for de tilfeller der noen ulovlig har bygget slik at deler av et hus eller byggverk står delvis inn på naboeiendommen. Naboen har som utgangspunkt krav på å få det aktuelle huset eller byggverket tatt bort eller rettet opp i.
Dette gjelder likevel ikke dersom en slik retting vil medføre så store utlegg eller tap for øvrig for vedkommende som har bygget feil, at det klart står i misforhold til naboens interesse i at retting gjennomføres. Det må her foretas en konkret interesseavveining. Utgangspunktet for avveiningen vil være de utgiftene tiltakshaver påføres ved rettingskravet og naboens interesse i å få gjennomført rettingen. Det skal en del til for at et rettingskrav skal falle bort. Dette kan utledes av at det må være tale om et klart misforhold. Generelt kan det sies at jo større utlegg eller tap for tiltakshaver, jo større interesse må det kunne påvises at naboen har i å få rettet tiltaket.
Et tilleggsvilkår er at eieren av byggverket ikke må kunne legges noe «nemnande» til last. Dette innebærer at eieren ikke i større grad må være å bebreide for at bygget ulovlig er bygget slik at det står inne på naboeiendommen. Det er etter lovens ordlyd de mer klanderverdige forholdende som rammes.
Dersom disse vilkår er oppfylt, vil byggeieren ha rett til å la bygget bli stående, mot at det betales vederlag til den aktuelle naboen. Vederlaget kan ikke fastsettes til et beløp som er mindre enn skaden eller ulempen. Man må altså beregne de økonomiske følgene av skaden eller ulempen. Denne summen utgjør utgangspunktet for vederlaget og innebærer i realiteten at vederlaget skal tilsvare det naboen ville ha fått i erstatning.
Annet ledd
Annet ledd regulerer beregningen av vederlaget i særskilte tilfeller. Det bestemmes her at dersom et byggverk allerede fra begynnelsen var bygget ulovlig på naboeiendommen, må vederlaget for at byggeieren skal la det få bli stående, ikke settes til mindre enn det han vinner på at bygget står på naboeiendommen. Vederlaget skal altså svare til den fordel byggeieren får ved at bygget blir stående på naboeiendommen. Vederlaget kan dermed overstige verdien av det grunnarealet som bygget opptar. Det avgjørende er fordelen byggeieren får ved at bygget bli stående.
Tredje ledd
I tredje ledd reguleres i hvilke tilfeller retten til naboeiendommen vil falle bort. Denne retten vil falle bort dersom byggverket rettes opp i eller flyttes. Det vil eksempelvis være liten grunn for byggeieren til å ha rettigheter på naboeiendommen, dersom byggverket flyttes over på den rette eiendom. Et tredje grunnlag for at rettighetene kan falle bort er der byggverket går til grunne. Det vil si at det ikke eksisterer lenger. Heller ikke her er det noen grunn for byggeieren til å ha rettigheter på naboeiendommen.
