Naboloven § 14 regulerer den rett en nabo som iverksetter et tiltak har til å volde skade på eller gjøre bruk av naboeiendommen mot vederlag. Det er riktignok visse vilkår som må være oppfylt for en slik adgang.
§ 14. Den som til lovleg bygging, vøling, graving, sprenging eller andre liknande tiltak på eigen grunn eller til tryggingsåtgjerder for sin eigedom, lyt valda skade på eller gjera seg mellombels bruk av granneeigedom, kan få rett til det mot vederlag, om det ikkje verkar urimeleg og vinninga for honom er monaleg større enn den skaden det valdar grannen.
Avgjerda høyrer under granneskjønn. Føresegnene i § 16 tredje og fjerde stykket gjeld på tilsvarande måte.
Første ledd
Bestemmelsens første ledd fastslår at den som iverksetter lovlige tiltak i form av bygging, rehabilitering, graving, sprengning eller andre lignende tiltak på egen grunn eller i forbindelse med beskyttelsestiltak for egen eiendom, kan få rett til å volde skade på eller benytte seg av naboeiendommen midlertidig mot vederlag. Det er altså tale om tilfeller der den som iverksetter et tiltak, på en eller annen måte påvirker eller utnytter naboeiendommen.
Det er kun nevnt skade, og ikke ulempe. Det skyldes at det er et alminnelig utgangspunkt at naboen, i forbindelse med bygningsarbeider på naboeiendommen, må finne seg i kortvarige ulemper. Han kan derfor ikke kreve vederlag på dette grunnlag. Det må dermed dreie seg om skader, det vil si fysiske skader som man kan observere. Eventuelt kan det som angitt ovenfor være tale om midlertidig bruk av naboeiendommen.
“Ikkje verkar urimeleg”
Vilkårene for at en nabo kan utnytte naboeiendommen på denne måten mot vederlag, er for det første at det ikke må virke urimelig. Dette vilkåret gir anvisning på en ganske høy terskel som det skal en del til å oppfylle. Dette innebærer at det skal en del til før det ikke er adgang til utnyttelse av naboeiendommen mot vederlag.
“Vinninga (…) er monaleg større enn skaden det valdar grannen”
For det andre må den nytten utbyggeren har av utnyttingen, være “monaleg” større enn den skaden det påfører naboen. Det gis her anvisning på en interesseavveining mellom den iverksettende nabo og den nabo som rammes. Vurderingen å skje konkret ut fra de foreliggende omstendigheter. At nytten må være monaleg større innebærer at man også her må over en viss terskel. Det må kunne påvises at førstnevnte nabo har interesseovervekt i å utnytte naboeiendommen.
Det er tale om to kumulative vilkår. Det betyr at de begge må være oppfylt for at den iverksettende nabo skal ha rett til å utnytte naboeiendommen, og eventuelt påføre denne skade, mot vederlag.
Annet ledd
Det følger av annet ledd første punktum at en avgjørelse hva gjelder § 14, jf. § 18 kan fattes av naboskjønn. Dette innebærer at en tvist om hvorvidt den iverksettende nabo har rett til å utnytte naboeiendommen mot vederlag for å foreta bygningsarbeider, kan avgjøres av naboskjønnet som en særdomstol. Med andre ord kan en tingrettsdommer altså avgjøre slike tvister.
I tillegg bestemmes i annet ledd annet punktum at bestemmelsene i § 16 tredje og fjerde ledd vil gjelde tilsvarende. Dette innebærer at det som følger av denne bestemmelsen, også vil kunne legges til grunn ved anvendelsen av § 14. Mer konkret betyr dette at naboskjønnet kan fastsette terminvise vederlag for de tilfeller det er uklart hvilket omfang skaden eller tapet vil få. Det kan da vedtas at det ventes en bestemt tid med å fastsette den endelige erstatningen. Dette følger av § 16 tredje ledd.
Hver av partene kan etter samme bestemmelse kreve at skjønnet foretar en beregning av vederlaget for det tapet som lar seg fastslå.
Etter § 16 fjerde ledd kan skjønnet også fastslå hvordan terminvise beløp skal beregnes og hvor lenge betalingsplikten skal vare. Hver av partene kan riktignok når det er gått 5 år etter siste fastsetting, kreve at den terminvise betalingsplikten skal prøves på nytt.
I tillegg kan retten bestemme at det skal stilles sikkerhet for vederlag som skal ytes terminvis, samt konkret hva slags sikkerhet som er nødvendig.
