Naboloven § 16 regulerer fastsettelse av erstatning og vederlag i naboforhold. Bestemmelsen inneholder reguleringer av hvordan erstatningen eller vederlaget skal fastsettes og utbetales i de enkelte tilfeller.
§ 16. Ved skade og ulempe skal erstatningen eller vederlaget som hovudregelsetjast til ein sum pengar ein gong for alltid (ein eingongssum).
Ved personskade gjeld skadeerstatningslova § 3-9 om terminvise ytingar. For annan skade, ulempe eller tap kan retten fastsetja at erstatningen eller vederlaget heilt eller delvis skal svarast i terminvise ytingar dersom:
a) det er uvisst kor lenge tidsavgrensa verksemd vil føre til skade, ulempe eller tap, eller
b) det er grunn til å rekna med at skaden, ulempa eller tapet innan rimeleg tid vil verta vesentleg redusert.
Retten kan og fastsetja terminvise erstatningar eller vederlag som skal gjelda inntil vidare dersom det er uvisst kva for omfang skaden, ulempa eller tapet vil få, og retten difor gjer vedtak om å venta ei bestemt tid med å fastsetja den endelege erstatningen. Kvar av partane kan likevel krevja at retten med ein gong målar ut erstatning eller vederlag for det tap som let seg gjera å fastslå med det same.
Retten fastset korleis terminvise beløp skal reknast og kor lenge ytingane skal betalast. Kvar av partane kan krevja at terminvis erstatning eller vederlag etter andre stykket i bokstav (a) og (b) skal prøvast på nytt når det er gått minst 5 år sidan siste fastsetjing. Retten kan fastsetja at det skal stillast sikkerhet for terminvis erstatning eller vederlag og kva slag trygd som er naudsynt.
Eigedomen eller tiltaket som det gjeld etter andre stykket bokstav (a) og (b) er dertil pant for erstatningen eller vederlaget. Når avgjerda er endeleg, skal leiaren av retten tinglysa opplysning om erstatningsskyldnaden eller vederlagsskyldnaden og panteretten. Eigaren ber tinglysingskostnaden.
Generelt om bestemmelsen
Naboloven § 16 må sees i sammenheng med reglene om erstatning i § 9 og reglene om vederlag etter §§ 10 og 11. § 16 regulerer hvorvidt de enkelte ytelser skal utbetales som en engangssum eller terminvis.
Første ledd
Første ledd angir det alminnelige utgangspunktet for erstatnings- og vederlagsutbetalingen. Utbetalingen skal bestå av en bestemt sum penger som skal utbetales som en engangssum. Dette er hovedregelen,
Man kan få erstatning eller vederlag både på grunn av skade og på grunn av ulempe. Om det foreligger slik skade eller ulempe må etter nabolovens øvrige regler, eksempelvis § 2.
Annet ledd
Annet ledd gjør et unntak fra første ledd om engangsutbetaling. Etter denne bestemmelsen kan erstatningen eller vederlaget ytes terminvis i visse situasjoner.
Personskade
Er det tale om personskade, vil skadeerstatningslova § 3-9 gjelde. Det vil si at man ved personskade-tilfeller må se hen til denne bestemmelsen. Etter skl. § 3-9 er også utgangspunktet at erstatning ytes ved en engangssum. Terminvise utbetalinger kan likevel fastsettes når “særlige grunner” tilsier det. Det må altså foreligge kvalifiserte grunner for å fravike utgangspunktet om engangsutbetaling.
Annen skade, ulempe eller tap
Naboloven § 16 annet ledd annet punktum fastslår at for annen skade, ulempe eller tap (enn personskade) kan retten fastsette at erstatningen eller vederlaget helt eller delvis skal utbetales terminvis. Visse vilkår må riktignok være oppfylt. Bestemmelsen gir anvisning på alternative vilkår. Det vil si at et av de følgende vilkår må være oppfylt for at erstatningen eller vederlaget skal ytes terminvis.
Det første alternative vilkåret er at det er usikkerhet rundt hvor lenge den tidsavgrensede virksomheten vil føre til skade, ulempe eller tap. Denne usikkerheten gjør det hensiktsmessig med terminvise utbetalinger idet en konkret sum vanskelig kan fastslås.
Det andre alternative vilkåret er at det er grunn til å regne med at skaden, ulempen eller tapet “innen rimelig tid” vil bli “vesentlig redusert”. Det dreier seg altså om tilfeller der man har holdepunkter for å anta at skaden, ulempen eller tapet på kort sikt og i vesentlig grad vil bedres/reduseres. I slike tilfeller vil det, på det tidspunktet erstatningen eller vederlaget skal fastsettes, være vanskelig å fastsette en sikker og korrekt engangssum. Mer hensiktsmessig vil det være å yte terminvis. Da vil man kunne beregne utbetalingen etter den konkrete situasjon på utbetalingstidspunktet. Terminvise utbetalinger gir nemlig rom for korrigering underveis. Dermed vil også omfanget av erstatningen eller vederlaget kunne bli riktig fastsatt totalt sett.
Tredje ledd
Også tredje ledd regulerer de tilfeller hvor retten kan fastsette terminvise utbetalinger for en periode. Dette vil være når det er usikkerhet rundt hvilket omfang skaden, ulempen eller tapet til slutt vil få. Retten kan i slike tilfeller gjennom vedtak vedta å vente en bestemt tid før man fastsetter den endelige erstatningen eller vederlaget som en engangssum. I praksis får man altså utbetalt erstatning eller vederlag terminvis for en periode, før man får utbetalt en endelig erstatning/vederlag når omfanget er klarlagt. Hensynene bak denne ordningen er de samme som gjør seg gjeldende for ordningen i annet ledd første alternativ.
Av bestemmelsens annet punktum fremgår det at hver av partene riktignok kan kreve at retten utmåler erstatningen eller vederlaget med en gang, ut i fra de opplysninger som foreligger på kravstidspunktet. Dette innebærer at en part kan kreve å få erstatningen eller vederlaget utbetalt (kun) som en engangssum. Dette innebærer riktignok en viss risiko for at engangssummen ikke gjenspeiler det faktiske omfanget av skaden, ulempen eller tapet. Det skyldes at en engangsfastsettelse av utbetalingen ikke med sikkerhet kan ta i betraktning den senere utviklingen av skaden, ulempen eller tapet. En engangssum vil kun gjenspeile de forholdene man med sikkerhet kunne legge til grunn på kravstidspunktet, samt den utviklingen man tror vil komme til å finne sted. Dermed kan man altså risikere å få for lite utbetalt, sammenlignet med om man hadde fått terminvise utbetalinger først, og deretter en engangssum.
Fjerde ledd
Etter fjerde ledd er det opp til retten å fastslå hvordan man i det konkrete kommer frem til størrelsen på det terminvise beløp, samt hvor lenge utbetalingen skal foregå. Retten har etter dette forholdsvis fritt spillerom til å velge både innholdet av utbetalingen og hvordan utbetalingen skal foregå. Det kan eksempelvis bestemmes at utbetalingene skal være størst i begynnelsen, og bli mindre og mindre jo lenger ut i betalingsforløpet man kommer.
Det følger også av bestemmelsen at hver av partene kan kreve at terminvise utbetalinger som er bestemt etter § 16 annet ledd bokstav a eller b, skal prøves på ny når det har gått minst 5 år siden fastsettelsen av beløpet fant sted. Denne retten gjelder riktignok kun krav etter bestemmelsens annet ledd, ikke tredje ledd. Denne adgangen gjør det mulig å korrigere størrelsen på utbetalingen underveis. Dermed øker sjansen for at man oppnår en korrekt endelig utbetalingssum.
I tillegg kan retten fastsette at det skal stilles sikkerhet for terminvis utbetaling av erstatning eller vederlag, samt hva slags sikkerhet som er nødvendig i det enkelte tilfellet. Dermed får kravshaver et godt grunnlag for å vite sikkert at utbetalingene vil gjennomføres.
Femte ledd
§ 16 femte ledd bestemmer at eiendommen eller tiltaket som har medført skade, ulempe eller tap etter annet ledd bokstav a eller b, er pant for erstatningen eller vederlaget. Dette innebærer at eiendommen eller tiltaket fungerer som en sikkerhet for at kravshaver får erstatningen eller vederlaget utbetalt.
Videre følger det av bestemmelsen at når avgjørelsen er endelig skal lederen av retten tinglyse både erstatnings- eller vederlagsplikten og panteretten. Dette er for å sørge for rettsvern overfor andre enn dem som er parter i saken. Tingslysningskostnadene skal etter bestemmelsens siste punktum bæres av eieren av den skadevoldende eiendommen eller det skadevoldende tiltaket.
