Etter et kommunalt graveprosjekt i 2014 ble huset utrygt å bo i.
Line og Idar Hoel kjøpte i 2014 et hus i Klæbu i Trondheim. To måneder etter at kjøpet så startet problemene. Paret oppdaget at en gravemaskin fra kommunen hadde gravd vekk store deler av hagen deres, skriver Dagbladet.
– Vi fikk beskjed om at vi ikke hadde blitt varslet fordi vår tomt ikke skulle berøres, men plutselig sto gravemaskinen i hagen vår, forteller Line Hoel til avisa Nidaros, som først omtalte saken.
Paret kontaktet daværende Klæbu kommune og krevde å få arbeidet stanset før det var en sikker avtale på plass. Dette kravet ignorerte kommunen, og fortsatte gravingen med tilbakemeldingen at det ville kostet for mye å stanse arbeidet. Dette eskalerte til at familien med tre barn ikke lenger følte seg trygge i sitt eget hus.
Opplevde store smell
Hoelekteparet ønsket innsyn i kommunes dokumenter, og fikk tak i en utredning laget av Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) og Norconsult. De forteller til Dagbladet at i rapporten var det forslag å utvide veien mot huset vårt, men dette forslaget ble forkastet i papirene.
-Dette begrunnet at det da måtte utføres grunnboringer og en geoteknisk vurdering på sikkerheten fordi det var for nærme et kvikkleireområde, forteller Hoel.
Disse boringene ble ikke gjennomført ifølge opplysninger som Trondheim kommune har gitt Dagbladet.
– Saksbehandleren i kommunen sa at en plastring av skråningen skulle være tilstrekkelig, forteller Idar Hoel til Dagbladet.
Familien stolte på denne beslutningen og det ble laget avtale mellom partene. Ektemannen ønsket at det i denne avtalen skulle inkludere et løfte om at kommunen var ansvarlig for fremtidige problemer. Dette manglet, så Idar lot være å signere avtalen.
Noen år etterpå ble familien skremt av et stort smell i huset. Det var blitt sprekker i grunnmuren mellom garasjen og huset. I tiden som fulgte ble det mer og mer skader på huset.
– Garasjen har en glippe opp fra huset og har løftet seg ved det ene hjørnet. Mitt syn på det er at den vrir seg nedover skråningen. Det er to store hovedsprekker i grunnmuren, en på oversiden og en på undersiden av huset. På flere steder er det store glipper i listeverket, forteller han til Dagbladet.
Les også: Ekspropriasjon – Hvor mye erstatning får man?
Rasfarlig skråning
Familien ble bekymret for sikkerheten og fikk en egen geolog fra Digital Geologi AS til å utarbeide en rapport over huset. Resultatet i rapporten beviste at huset var i stor fare. Det befant seg en rasfarlig skråning rett bak husket, og det kan bli katastrofalt om huset sklir ned den.
– Det er et stykke som er løsnet, og som har sklidd ned, og det er dette stykket huset er bygget på. Den typen skader vi ser på huset, ser vi fordi grunnen beveger seg, forteller geologen til avisa.
Han kan ikke uttale seg om dette er på grunn av kommunes gravearbeid.
– Takstrapporten fra starten av 2014 viser at det ikke er noen tegn til riss/sprekker i grunnmuren eller tegn til setningsskader, og jeg mener det er dokumentasjon nok på at skadene har oppstått etter 2014, sier Hoel til avisen.
Han forteller videre at forsikringsselskapet avslo søknaden hans. En av grunnene var fordi skredet ikke var utløst enda, bare påbegynt.
– Så skredet må gå og vi ligger under, etter de fatale skadene som da har skjedd. Først da skal vi få erstatning, og det er for seint! sier han oppgitt.
Les også: Uforutsette grunnforhold som grunnlag for erstatning
Bekrefter manglende informasjon
Familien har reist flere søksmål mot kommunen og vunnet både i forliksrådet og tingretten.
Tomas Eidsmo er teknisk sjef for kommunalteknikk i kommunen og forteller at gravingen på eiendommen i 2014 var for å lage et fortau. Han innrømmer at familien ikke ble varslet om dette.
– Det har vi erkjent. Daværende Klæbu kommune hadde sett for seg at de skulle komme utenom, men så viste det seg at de måtte komme litt innom tomta, og da ble ikke innbyggerne varslet. Det skulle de selvfølgelig ha blitt, forteller han til avisen.
Han hevder likevel at kommunen ikke har skyld i skadene, og at både deres egen geotekniske avdeling samt et uavhengig firma har utredet tomten. Begge konkluderte med at det ikke var noen rasfare, og at de velger å forholde seg til disse to rapportene.
Usikkerhet rundt grunnboring
Idar Hoel er frustrert og lei seg over å ikke bli hørt av kommunen. Han synes også det er rart at de har innrømmet noen inngrep, men likevel ikke ville utføre grunnboringer som framgikk av rapporten til NVE og Norconsult. Saken skal opp i lagmannsretten i slutten av 2021, og før den tid så skal Trondheim kommune utføre noen flere grunnboringer for å avgjøre om tomten er trygg.
Eidsmo forteller at det ikke var et tema å utføre grunnboringer før saken kom i retten. Han bekrefter at det var meningen å gjennomføre disse, men det har vært diskusjon om hvor mye dette skal koste, og hvem som skal stå for kostnadene. Den tekniske sjefen hevder at dette vil bli gjort før frost og vinter kommer. Det er derimot ikke beroligende for familien Hoel, som er bekymret for familiens sikkerhet. Idar Hoel påpeker at det allerede har vært et ras og tiden fremover blir kritisk med tanke på nedbør.
Håper at kommunen kjøper huset
– Jeg føler jo på en måte at da vi var i tingretten, forsto dommeren vår side av saken. Det føler jeg meg trygg på at lagmannsretten også vil se, forteller han og legger til at han håper utfallet blir at kommunen kjøper huset eller betaler erstatning for skadene gjort på eiendommen.
Eidsmo forteller at huskjøp ikke er aktuelt, og at vurderingene de har utført viser at det ikke er problemer knyttet til ras.
-Da kan ikke vi i kommunen bruke flere millioner av våre innbyggeres penger på å kjøpe et hus. Det er det ingen grunn til, og det ville vært feil av oss, forteller han.
På spørsmål om han føler noe ansvar så svarer han nei, og at de ikke har påvirket bygg og tomt. Han påpeker også at geoteknikere har konkludert at familien er trygge i huset.
Han avslutter med å fortelle at han synes det er leit at familien føler seg utrygg i egen bolig og at dette ikke er vanskelig å forstå.
