Ninthu Paramalinam og Elin Espmark Wibe er leietakere og aktivister i Reduser Husleien. De er lei av å bli presset inn i dyre boliger med dårlig standard og uttrykker sin frustrasjon i en kronikk på NRK. Aktivistene omtaler seg selv som “utleiemafiaen” og har 25 000 følgere på sin Instagramkonto. Kronikken gir uttrykk for at det frie markedet nærmest skal avvikles til fordel for full statlig kontroll. Spørsmålet blir om slikt tankegods historisk sett kan sies ha ført til økt alminnelig velstand.
Leietagerne mener at sinne og klaging må bli til faktisk handling. De skriver at det blir uttrykt at de unge har gitt opp boligdrømmen, men det er ikke fakta. De har derimot mistet troen på en boligpolitikk drevet av markedsinteresser.
I følge kronikken så er det i dag en boligpolitikken som bidrar til å skape klasseforskjeller når den i stedet burde sikre retten til et trygt hjem.
Jentene henviser til at til tross for både studier og mange år bak seg i arbeidslivet så er fortsatt innpass på boligmarkedet en fjern drøm . Lønnen som kommer hver måned går i lomma til utleiere fremfor å spare til en tryggere fremtid.
I kronikken forteller også aktivistene om mange permitterte leietagere under coronaperioden som møtte motstand fra store utleieselskap og studentsamskipnader angående redusering av husleien.
Politikerne gjorde lite med denne kritiske situasjonen.
Sørg for at dine rettigheter som leietaker ivaretas – les mer om husleieloven her
Aktivistene bak Reduser Husleia startet også Intagramkontoen @min_drittleilighet der de oppfordret uheldige leietagere om å dele historier om urettferdige utleiere og uakseptable leiligheter. Det ble mange historier til slutt.
“Fortellingen om at alle kan realisere drømmen om egen bolig har gjort boliglandskapet til et sant mareritt. Vi er de som nektet å kjøpe fortellinga. Vår boligdrøm er å endre den.” skriver Paramalinam og Wibe.
I følge SSB har prisen på blokkleiligheter steget 83,1 prosent og prisen på enebolig har steget 57,9 prosent de siste ti årene. Halvparten av folk i 20-årene får hjelp av foreldrene sine til å komme inn på boligmarkedet.
Og da er ikke en litt snillere BSU-ordning til hjelp, siden den egentlig bare er gunstig for dem som allerede har mest.
Kronikkforfatterne mener at det er nødvendig med strukturelle endringer som faktisk tar tak de økende forskjellene som skjer på boligmarkedet, og at dagen politikk gjør kun at bolighaier får monopol.
Det blir også henvist til såkalt “hyblifisering”, som går ut på å fjerne fellesarealer for å få plass til 14 rom på sju kvadratmeter til 6500 kroner. Dette blir presentert som «moteriktige» og «fleksible» løsninger, som dessverre kun gagner utbyggere og utleiere.
Wibe og Paramalinam mener at markedet gjør boliger til investeringsprosjekter fremfor hjem. det som skal til for å løse denne floken er at staten bruker mer penger og satser på en tredje boligsektor, nemlig ikke-kommersielle utleieboliger.
Andre løsninger som kronikkforfatterne nevner er forkjøpsrett for førstegangskjøpere, forbud mot å eie mer enn to boliger, boplikt og legge begrensninger på hvor mye profitt man kan ta ut på bolig.
Det viktigste med disse løsningene er å holde retten til et hjem over retten til å tjene penger på andres hjem.
Les også: Hvilken lov gjelder ved boligkjøp
Kronikkforfatterne avslutter med å skrive at det å ta plass i debatten om hjemmene er et felles og folkelig prosjekt. Boligpolitikken må snu, og det blir tøft. Men det er avgjørende å ta kampen.
