Arne Svingen skriver i en kronikk i VG om at han for noen år siden kjøpte en leilighet målt til 80 kvadratmeter på St.Hanshaugen i Oslo. Men da han skulle selge leiligheten noen år senere så fastslo takstmannen at den var tre kvadratmeter mindre enn ved første måling. Dermed foreligger det åpenbart arealsvikt. Svingen forteller at leiligheten ikke hadde krympet og synes det er helt uforståelig at to takstmenn med lasermålere kan få forskjellige resultater.
Svingen tok kontakt med tidligere takstmann, og nevner at vedkommende både hadde god faglig kompetanse og til og med figurert som dommer i boligprogrammer på tv. Takstmannen gikk med på å foreta en ny kontrollmåling. Han målte denne gangen 77 kvadratmeter, og det viste seg at badet var blitt målt to ganger ved første vurdering, og dermed til taksert som større enn den var.
-Folk som i dag skal selge og kjøpe leiligheter, hus og hytter er helt prisgitt fagkompetansen til landets takstmenn. Så hvilke rettigheter har jeg når takstmannen måler feil? Skulle vi lagt den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen i St. Hanshaugen bydel til grunn, vil dette altså utgjøre 265 797 kroner (3 X 88.599). Ingen liten sum, spør du meg, skriver Svingen frustrert i sin kronikk.
Han skriver videre at selv om det ikke er sikkert at man kan avhenge prisen direkte på kvadratmeterne, så har det likevel betydelig betydning for salget. For eksempel for alle som søker etter leiligheter på 80 kvadratmeter og oppover.
Takstmannen mente at det ikke at det var rom for erstatning og henviste videre til tidligere lagrettsdommer der det ble fastslått at 3,8 prosent feil var for lite til å motta dette. Han kom til slutt med en beklagelse etter en lang diskusjon med Svingen, og tilbød han et gratis verdivurdering ved neste flytting. Kronikkforfatter hadde ikke planer om å flytte på noen år og takket nei til dette tilbudet verdt skarve 6000 kroner.
Han sendte reklamasjon til «Reklamasjonsnemba for takstmenn», men han måtte vente lenge og ettersende en betydelig mengde med dokumentasjon.
Svingen fikk etter ni måneder til slutt et positivt svar som ga medhold i klagen.
Nemdaen mente at takstmannen hadde opptrådd i strid med regler for god takseringsskikk, men påpekte også at en brutt norm for god takseringsskikk ikke nødvendigvis tilsier at det foreligger erstatningsrettslig ansvar for takstmannen,
Svingen reagerer på at det da virker som en reklamasjonsnemd er mer opptatt av å beskytte sine takstmenn fra erstatningsansvar enn at kundene får oppreisning. Kronikkforfatter henviser videre til opplysninger han har funnet om forslag om endringer i avhendingsloven.
– Heretter er skal det bli «en mangel» hvis avviket er større enn 2 prosent (så lenge det utgjør minst en kvadratmeter). 3,8 prosent er nesten det dobbelte av dette. Men vent, det står mer i lovforslaget: «Det er likevel ikkje ein mangel dersom seljaren godtgjer at kjøparen ikkje la vekt på opplysninga”
Her hevder Svingen at dette er veldig uklart og har store rom form tolkning. I praksis vil dette bety store konflikter og rettsaker.
Han lurer på hvem er i så fall ansvarlig den dagen loven trår i kraft. For å komme litt mer til bunns i saken så ringe Svingen til Norsk Takst, men de kunne ikke hjelpe. De ante ikke når loven ville tre i kraft eller hvilken erstatning man kunne vente seg.
-Men at boligkjøperen kan gå på selger eller takstmann ved slike feil, var de smertelig klar over. Det var kanskje ingen overraskelse at Norsk takst i sitt høringssvar til loven var sterkt uenig grensen på to prosents arealavvik. De kunne i tillegg fortelle meg rett ut at et medhold i reklamasjonsnemda – som jeg hadde fått – ikke hadde noen som helst betydning, verken økonomisk eller for takstmannen som hadde gjort feilen. Den er kun rådgivende, skriver Svingen
Kronikkforfatter er oppgitt og undrer over hva slags etikk som finnes i denne yrkesgruppen. Eiendomskjøp er jo som regel det mest kostbare man kommer borti i løpet av livet, og man kan jo ikke måle opp leiligheten selv. Siden man da er avhengig av en takstmann til den jobben, så bør vedkommende også ansvarliggjøres om de gjør feil, mener kronikkforfatter.
– Derfor er mitt klare råd til alle som skal hyre inn en takstmann: Be han eller hun alltid måle opp boligen to ganger. Minst! avslutter han.
