Bjarte Breiteig er forfatter og Tøyenaktivist. I Aftenposten har han skrevet debattinnlegget “Kemal gjorde nabolaget bedre. Derfor må han flytte.”
Han forteller historien om Kemal, en trebarnsfar som har bodd på Tøyen i tretten år. I løpet av årene han har bodd på Tøyen så har han vært en av de som bidro mest til et godt og trygt nabolag.
Kemal voktet skolegården dag og natt, og meldte fra dersom han observerte ulovligheter. Tøyen kan takke Kemal for at dette knapt forekommer lenger.
Kemals store pågangsmot ble lagt merke til, og han fikk jobb som tilsynsvakt i aktivitetsskolen.
– Ansettelsesforholdet er et prakteksempel på det vi vil Tøyenløftet skal handle om: Et lokalsamfunn der vi hjelper hverandre frem, et samarbeid mellom beboerne og det offentlige. Kemal jobber i tillegg frivillig for Tøyen sportsklubb, blant annet som fotballtrener, skriver Bjarte Breiteig.
De kommunale leilighetene er en viktig del av vårt velferdstilbud. Men brukes de rett, eller holder de folk fanget i fattigdom?
Kemal har fullført alle stegene med å bli en godt integrert innvandrer med glans. Han fikk seg både jobb og gjorde en innsats for samfunnet. Kemals kone har fått seg jobb som renholder og familien trives godt på Tøyen med gode venner.
Dessverre har også husstanden passert grensen for å kvalifisere til kommunal bolig, selv om inntekten ikke er nok til å kjøpe et hjem i nærheten av Tøyen. På grunn av kommunal husleie på 14.600 i måneden har ikke familien hatt mulighet til spare opp til egenkapital.
På grunn av at Tøyen har blitt et tryggere sted å bo så har de private leieprisene steget i været. Derfor møter Kemal utfordringer så som han ikke har rett til å bo i kommunal bolig lenger. Ironisk nok så er det nettopp han som har bidratt til at området har blitt trygt.
– De kommunale leilighetene er en viktig del av vårt velferdstilbud. Men brukes de rett, eller holder de folk fanget i fattigdom? Vi ser dette igjen og igjen: De mest ressurssterke kommunale beboerne er nettopp dem vi mister fra nabolaget. Så snart du får et eget ben å stå på økonomisk, er det ut, skriver Bjarte Breiteig.