Rettspraksis: prisavslag på særlig grunnlag
En håndverker hadde fått i oppdrag å oppføre råbygg til et påbygg på et bolighus, samt å legge nytt yttertak på hele huset med påbygg. Utførselen ble ansett for å være mangelfull. Håndverkerens representant hadde kommet med grove uttalelser mot forbrukeren, og håndverkeren sendte SMS der han opplyste at han ville “demontere tilbygget”. Spørsmålet var om dette utgjorde “særlig grunn” for forbrukeren til å motsette seg utbedringsarbeidet, jf. håndverkertjenesteloven § 24 (2).
Saken i LF-2017-1218 knytter seg ikke til selve mangelsvurderingen, men snarere hvorvidt omstendighetene mellom partene må være av betydning for mangelsbeføyelsen. Det rettslige grunnlaget for dette er håndverkertjenesteloven § 24 (2), som lyder som følger:
(2) Selv om forbrukeren ikke krever det, kan tjenesteyteren rette mangel når det kan skje uten vesentlig ulempe for forbrukeren, og forbrukeren heller ikke ellers har særlig grunn til å motsette seg arbeidet.
Forholdet mellom partene
Som påpekt innledningsvis var forholdet mellom partene svært anspent.
Saken gjelder en tvist mellom tjenesteyter i næringsvirksomhet og forbruker, og håndverkertjenesteloven kommer til anvendelse, jf. loven § 1.
Lagmannsretten bemerker innledningsvis at det i byggeperioden og i tiden etter har vært et tiltagende anspent forhold mellom A og B. Kommunikasjonen mellom partene har lidt under dette, og det dårlige forholdet har gjort det vanskelig å finne praktiske løsninger på uenighetene.
Lagmannsretten vil først behandle de påberopte manglene ved Bs ytelse og spørsmålet om utbedringsrett.
Korrespondansen
A var misfornøyd med Bs ytelse og fikk 21. august 2015 en reklamasjonstakst fra takstingeniør/byggmester Knut Terje Årsandøy. I taksten ble det påpekt i alt 19 punkter som måtte utbedres, med stort og smått. Årsandøy anbefalte at partene ble enige om utbedringene. Han uttalte imidlertid at utbedringsarbeidene etter de opplysninger han hadde ville overstige «oppgitt beløp». Asendte rapporten til B, som samme dag svarte på SMS:
«Såg på den taksten det må vi rette på bare bagateller, så det må no bli greit eller ka trur du,»
I de to neste ukene skjedde det ikke mye mellom partene. A holdt tilbake betaling av sluttfakturaen. Boppfattet dette som betalingsvegring, og var opptatt av å få oppgjør for sitt arbeid. Telefonsamtaler ble av B oppfattet som utidig mas fra A. B oppfattet det med rette eller urette slik at A under disse samtalene var påvirket av alkohol.
Ca. 4. september 2017 fant det sted en telefonsamtale mellom A og Bs sønn, C, som på den tiden arbeidet for sin far og som hadde utført arbeid på As hus. B var til stede og overhørte samtalen, som sønnen førte med bruk av farens telefon. Det oppsto en heftig krangel. C etterlyste oppgjør for sluttfakturaen, A hevdet at B hadde rasert huset hans, og C uttalte at det var utført godt arbeid. I følge Able det fremsatt alvorlige trusler mot ham. C benekter dette, men har for retten opplyst at han under samtalen karakteriserte A som «taper», «alkoholiker» og «idiot». Ingen av samtalepartnerne har beklaget samtalen i ettertid.
Den 18. september sendte B følgende SMS til A:
«Vi kjem og demontere tilbygget til uka, du kan ikke ha noe som du ikke e fornøgd med»
B har under ankeforhandlingen uttalt at denne SMS var ment som et tilbud om å foreta utbedringer av manglene. Lagmannsretten ser det slik at et slikt budskap ikke er forenelig med SMS’ens ordlyd.
Etter dette opphørte kommunikasjonen mellom partene.
Utbedringsrett for håndverkeren?
Lagmannsretten ser det ut fra dette som tvilsomt om B på noe tidspunkt har fremsatt et seriøst tilbud om utbedring. Den ovenfor siterte SMS av 21. august 2017 kan oppfattes som bagatelliserende, og er ikke blitt fulgt opp senere. Under enhver omstendighet har B ved sin etterfølgende opptreden, og ved å godta sin sønns utsagn over telefon, skapt en situasjon som gjorde at A hadde særlig grunn til å motsette seg retting, jf. håndtverkertjenesteloven § 24 annet ledd. De sterke karakteristikker kombinert med trussel om demontering av tilbygg gjorde rettingsarbeid uaktuelt.
A har etter dette krav på prisavslag, jf. håndverkertjenesteloven § 25 første og annet ledd.
Utmålingen av prisavslaget
To ulike beregninger
Det er fremlagt to beregninger av kostnadene til utbedring. Takstingeniør/byggmester Knut Terje Årsandøy har beregnet kostnadene til kr 103.613,75 inkl. mva. Takstmann Terje Øvereng har beregnet kostnadene til 27 763 inkl. mva.
Den største forskjellen i beregningen er at Årsandøy legger til grunn at yttertaket må legges på nytt. Øvereng anser dette som unødvendig. Lagmannsretten er enig i at de påpekte mangler, særlig skjevhet og bomskruing, ikke gjør det nødvendig å legge taket på nytt. Men det må gis et prisavslag for de påpekte forhold.
Den øvrige uenigheten mellom de to takstmennene er særlig knyttet til en subjektiv vurdering av den håndverksmessige utførelsen. Årsandøy har i sin forklaring gitt uttrykk for at arbeidet bar preg av mangelfull håndverksmessig utførelse og kunnskap, slurv og at helhetsinntrykket var veldig dårlig. Øvereng har påpekt enkelte feil, men har gitt uttrykk for at det ikke generelt foreligger dårlig håndverksmessig utførelse.
Takstmennene er for øvrig enige om at en rekke av de påpekte manglene kan utbedres forholdsvis enkelt.
Lagmannsrettens beregning
Lagmannsretten fastsetter prisavslaget skjønnsmessig til kr 50.000. I tillegg kommer erstatning for kostnader for mønebeslag på kr 6.000. Mønebeslaget erstatter det originale, som ikke ga vern mot fuktinnsig. Mønebeslaget er derfor en nødløsning som erstattes særskilt.
[…]
A har etter dette til gode kr 56.0000. Han har en ubetalt sluttregning som B har redusert med kr 5.000 fra kr 76.000 til kr 71.000 nettopp på grunn av mønebeslaget. Det korrekte blir etter dette å si at A får redusert sin gjeld til B med kr 56.000 fra kr 76.000 til kr 20.000. A har ikke hatt innsigelser mot sluttfakturaen ut over krav om prisavslag og erstatning. Lagmannsretten avsier fullbyrdelsesdom for at Askylder kr 20.000 til B. Med det er forholdet mellom de to partene endelig oppgjort, og B frifinnes for As krav ut over det som er kommet til fradrag i hans gjeld til B.
Saken i LF-2017-1218 er illustrerende for tilfeller hvor partene ikke evner å ha et avtaleforhold seg imellom lengre. En utbedring vil da kunne bli vanskelig. Et prisavslag åpner for at partene kan legge forholdet bak seg.
