Tvisteloven

Tvisteloven § 22-3 hjemler bevisforbud om opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt, og innebærer et unntak fra hovedregelen om fri bevisføring. Forbudet i bestemmelsens første ledd modifiseres imidlertid

Tvisteloven § 6-13 inneholder bestemmelser om erstatning for sakskostnader i forbindelse av behandling av saken i forliksrådet. Erstatning for sakskostnader i saker for forliksrådet

Tvisteloven § 3-3 angir hvem som kan opptre som prosessfullmektig i sivile saker. Om retten og plikten til å bruke prosessfullmektig, se tvisteloven §§ 3-1

Tvisteloven § 3-1 regulerer partenes rett til å bruke prosessfullmektig. En part bare kan ha én prosessfullmektig om gangen. Reglene i tvisteloven som gjelder

Tvisteloven § 2-5 angir hvilke fysiske personer som kan opptre som stedfortredere på vegne av et upersonlig rettssubjekt i en rettssak. Bestemmelsen regulerer også

Tvisteloven § 2-3 inneholder generelle regler om når en part i en rettssak må representeres ved en stedfortreder. Bestemmelsen regulerer også hvem som skal

Tvisteloven § 1-5 angir hvem som må saksøkes innenfor det offentlige i saker om gyldigheten av forvaltningsvedtak. Bestemmelsen skal fange opp både de tilfeller

Tvisteloven § 1-3 angir prosessuelle grunnvilkår for å kunne fremme en sak for domstolene. Første ledd slår fast hva som kan gjøres til gjenstand

Tvisteloven § 1-1 er tvistelovens formålsparagraf. Bestemmelsen fremhever de sentrale hensynene som loven bygger på, og som den skal ivareta. Disse hensynene skal vektlegges