Tvisteloven § 6-13 inneholder bestemmelser om erstatning for sakskostnader i forbindelse av behandling av saken i forliksrådet.
Erstatning for sakskostnader i saker for forliksrådet
Bestemmelsens første ledd inneholder spesielle regler om utmåling av erstatning for sakskostnader i saker for forliksrådet.
De alminnelige vilkårene for å kreve erstatning for sakskostnader følger av tvisteloven § 20-2 til 20-4. Reglene om erstatning for sakskostnader i saker for forliksrådet innebærer en sterk begrensning av ansvarets omfang sammenliknet med den alminnelige regelen i tvisteloven § 20-5 om full erstatning for sakskostnader. Bestemmelsen i tvisteloven § 20-5 første ledd gjelder imidlertid også som en øvre grense også for erstatningen i forliksrådet. Dette innebærer at erstatning i forliksrådet ikke kan overskride de kostnader som har vært nødvendige for å få saken avklart, og som det ut fra betydningen av saken har vært rimelig å pådra.
Opplistingen i bestemmelsens første ledd bokstav a-e regulerer hvilke poster som kan kreves erstattet i saker for forliksrådet.
Bokstav a – gebyr for behandling og utleggsbegjæring
Erstatning for sakskostnader i forliksrådet gis for gebyr for behandlingen i forliksrådet, samt gebyret for utleggsbegjæringen når en sak behandles i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7.
Rettsgebyret ved forliksklage er 1,15 ganger rettsgebyret (grunngebyret), jf. rettsgebyrloven § 7 første ledd første punktum. Rettsgebyret er fra 1. januar 2021 på 1 199 kroner. Følgelig er rettsgebyret ved forliksklage fra 1. januar 2021 på 1378,85 kroner.
Hvis saken startet med en utleggsbegjæring etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2, kan saksøker også kreve erstattet gebyret for begjæringen. Dette utgjør 1,7 ganger rettsgebyret, jf. rettsgebyrloven § 14 første ledd første punktum, det vil si 2038,3 kroner.
Bokstav b – reiseutgifter for parter med personlig møteplikt
Erstatning for sakskostnader i forliksrådet gis for reiseutgifter for parter med personlig møteplikt. Hvilke parter som har personlig møteplikt, følger av tvisteloven § 6-6 første ledd. Ettersom den personlige møteplikten forutsetter at parten har alminnelig verneting i kommunen eller en nabokommune, vil reiseutgiftene vanligvis være beskjedne.
Bokstav c – utgifter til møte for parter uten personlig møteplikt
Erstatning for sakskostnader i forliksrådet gis for et beløp inntil halvt rettsgebyr for utgifter til møte for parter uten personlig møteplikt. Parter uten personlig møteplikt kan møte ved en prosessfullmektig, eller likevel velge å møte selv. Bestemmelsen i bokstav c fastsetter en maksimalsats for faktiske utgifter for parten til prosessfullmektig, eller til reise for seg selv eller sin stedfortreder.
Bokstav d – rettshjelp
Erstatning for sakskostnader i forliksrådet gis for et beløp inntil fire ganger rettsgebyret for rettshjelp ved forliksklage eller tilsvar og saksforberedelse ellers, men inntil et halvt rettsgebyr dersom klageren i tillegg krever erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving etter annet ledd.
Bestemmelsen fastsetter et maksimalbeløp for utgifter til rettshjelp under saksforberedelsen. Maksimalbeløpet gjelder de faktiske utgiftene. Parten kan ikke kreve godtgjørelse for eget arbeid med saken etter tvisteloven § 20-5 første ledd. Tilsvarende gjelder hvis en selvprosederende part er advokat, se Borgarting lagmannsretts kjennelse i RG 2013 s. 173. Hvis patten møter selv, gis det ikke dekning til bistand til prosessfullmektig.
Selv om tvisteloven § 6-13 fjerde ledd åpner for at det i forskrift kan fastsettes normalsatser for rettshjelp, kan forskriftene ikke gi adgang til overskridelse av det som fremgår av første ledd bokstav d. Muligheten for dekning av saksomkostninger er følgelig strammet inn.
Bokstav e – merverdiavgift
Erstatning for sakskostnader i forliksrådet gis i tillegg til beløpene i bokstav c og d for den generelle satsen for merverdiavgift når ikke sakens rettsforhold hovedsakelig skriver seg fra virksomhet hos parten som er merverdiavgiftspliktig.
Bestemmelsen har som hensikt å bidra til likestilling mellom partene i saker hvor kun en av dem er merverdiavgiftspliktig. Se tvisteloven § 10-5 med lovkommentar for nærmere informasjon om merverdiavgift.
Erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving (inkasso)
Bestemmelsens andre ledd regulerer krav om erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving (inkasso). Disse kostnadene regnes ikke som sakskostnader etter bestemmelsen.
Inkassokrav regnes i stedet som en egen tvistegjenstand, og må fremsettes som et eget krav i forliksklagen og avgjøres særskilt i dommen, jf. tvisteloven § 19-6 syvende ledd. Hvis klageren krever erstatning for kostnader ved inkasso, skal betalingsoppfordringen etter inkassoloven legges ved forliksklagen i henhold til tvisteloven § 6-4 andre ledd andre punktum.
Erstatning fra staten
Krav om erstatning fra staten etter tvisteloven § 20-12 for feil ved behandlingen i forliksrådet settes fram for tingretten.
Det følger av tvisteloven § 20-12 at en part som er påført tap i form av økte sakskostnader som følge av alvorlige feil ved rettens behandling av saken, på nærmere vilkår kan kreve erstatning fra staten. Tilsvarende gjelder feil begått i forliksrådet. Kravet skal fremsettes for tingretten.
§ 6-13. Sakskostnader
(1) Erstatning for sakskostnader i forliksrådet gis bare for følgende poster:
a) gebyr for behandlingen i forliksrådet, samt gebyret for utleggsbegjæringen når en sak behandles i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7,
b) reiseutgifter for parter med personlig møteplikt,
c) et beløp inntil halvt rettsgebyr for utgifter til møte for parter uten personlig møteplikt,
d) et beløp inntil fire ganger rettsgebyret for rettshjelp ved forliksklage eller tilsvar og saksforberedelse ellers, men inntil et halvt rettsgebyr dersom klageren i tillegg krever erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving etter annet ledd, og
e) et tillegg til beløpene i bokstav c og d for den generelle satsen for merverdiavgift når ikke sakens rettsforhold hovedsakelig skriver seg fra virksomhet hos parten som er merverdiavgiftspliktig.
(2) Krav om erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving (inkasso) regnes ikke som sakskostnader etter denne paragrafen.
(3) Krav om erstatning fra staten etter § 20-12 for feil ved behandlingen i forliksrådet settes fram for tingretten.
(4) Kongen kan gi forskrift om normalsatser for rettshjelp etter første ledd bokstav d.
